På d0rstokken til Nordmarka, på Kringsjå i utkanten av Oslo, ligger
den ruvende, men etter vår mening både vakre og godt terrengtilpassede
Riksarkivbygningen. Den synlige delen av bygningskomplekset er oppf0rt
i betong og hvitmalt. Selv nå etter nrermere tolv års bruk og minimalt
ytre vedlikehold er den pen åse på. (J.fr. fig. 1)
Riksarkivet i Norge flyttet i 1978 inn i disse lokalene. Vi er der
fremdeles - og vil vrere der - i overskuelig framtid. Denne bygningen
er den f0rste som er bygd for arkivet selv. Tidligere hadde Riksarkivet
husrom enten hos andre institusjoner - som i Stortinget fra 1866
til 1914 -, eller i bygninger som ble overtatt etter andre statsinstitusjoner
- som Norges Banks gamle bygning fra 1914 til 1978. Mest
kjent, og da srerlig fra litteraturhistorien, er det sannsynligvis at
Riksarkivet fra begynnelsen holdt til på Akershus festning. Det var
der Henrik Wergeland - den f0rste riksarkivar - pådro seg den lungebetennelsen
som senere utviklet seg til trering og la ham på sykeleie. Og
allerede da var arkivlokalene overfylte.En kan dessuten trygt siat
lokalen egnet seg hverken for mennesker eller papirer.
Riksarkivet er den sentrale institusjonen i Arkivverket i Norge som i
tillegg består av sju statsarkiv. Riksarkivet har ansvaret for og tar
vare på arkivene etter den statlige sentraladministrasjon. Det vil
bl.a. si departementer og direktorater herunder Statistisk Sentralbyrå,
Forsvarets overkommando, H0yesterett og Riksrevisjonen. I
tillegg oppbevarer Riksarkivet materiale etter en rekke private arkivskapere.
Arkivene skal normalt avleveres til oss 25 år etter at de ble skapt i
forvaltningen. For de fleste institusjonenes vedkommende ligger vi
etter dette tidsskjemaet og vi har nå i hovedsak mottatt avleveringer
fram til ca 1955 - 1960. De siste oversiktene viserat Riksarkivet nå
har en arkivbestand på ca. 50 000 hyllemeter.